KRABBEN

Min interesse for krabber ble vekt under hovedfagsstudiet ved Universitetet i Trondheim og arbeidet med hovedoppgaven «Krabbens (Cancer pagurus) biologi i midtre og ytre Romsdal» (1982). Senere, i min 20-årige karriere ved Møreforsking i Ålesund, har viktige arbeidsområder vært innen adferd, velferd og levende lagring og transport for taskekrabben og andre skalldyr.

 

Interessen for havet gjenspeiler seg i min store hobby, undervannsfotografering. Bilder av dyrene i sitt rette element har vært til stor nytte i min kunnskapsformidling ved Møreforing. Her kan nevnes krabbekurs for fiskere, foredrag på konferanser og ikke minst illustrasjoner i rapporter. Den populære håndboken «Taskekrabben. Biologi - sortering og kvalitet - fangstbehandling» på 40 sider ble trykt i 3000 eksemplar, finansiert og distribuert av næringen. En stor opplevelse var det også å ta aktivt del i Per Jarle Heggdalsviks film «Sidelengs i tareskogen» sendt i programmet Ut i naturen. Som pensjonist har det nå vært en fornøyelse å jobbe sammen med Snorre og Gro med å samle vår kunnskap om taskekrabben innenfor permene til boka «KRABBEN», godt hjulpet med det grafiske og layout av Øivind Berg.

Jeg er oppvokst i fjæra i fjordene på Sunnmøre, og har alltid hatt stor interesse for alt som kryper og svømmer i havet. Mitt første møte med krabben var nok under fisketurer med min bestefars båt i Sykkylsfjorden, hvor store hannkrabber ofte fulgte med garnene opp. Min faglige interesse for krabben ble kickstartet i forbindelse med min bacheloroppgave ved Høgskolen i Ålesund, hvor jeg undersøkte oksygenforbruk hos krabber. Senere tok jeg min mastergrad i Marin Biologi ved Universitetet i Bergen, og i 2019 disputerte jeg med min doktorgrad på taskekrabbens utbredelse og biologi ved Universitetet i Tromsø. Foruten min utdanning har jeg i tolv år drevet med oppdragsforskning ved Møreforsking. Dette har vært utrolig lærerikt, hvor jeg har hatt mulighet til å samarbeide tett med fiskere, fiskebedrifter og andre aktører i sjømatnæringen langs hele norskekysten.  

​

Kunnskapsformidling har vært viktig opp gjennom årene. Vitenskapelige artikler, rapporter og foredrag er en naturlig del av forskningen, men spesielt givende er det å lære de unge og nysgjerrige mer om livet i havet. Dette har jeg blant annet fått muligheten til gjennom flere år som deltidsakvarist ved Atlanterhavsparken i Ålesund samt som frivillig marinbiolog ved den årlige sommerfesten på Giske. I dag jobber jeg som førsteamanuensis ved NTNU i Ålesund, hvor jeg gjennom undervisning i marin biologi og økologi forsøker å lære studenter om ansvarlig bruk av de mulighetene havet byr på.

Jeg har fra mine første besøk på stranda, tidlig på 1960-tallet, vært hektet på krabber. Det har ført til et liv nært knyttet til sjøen og havet, med dykking, seiling, fisking og landets første hovedfagseksamen på strandkrabbers kjærlighetsliv. Dette ble fulgt opp av en doktorgrad om hummer, igjen en første doktorgrad på storkreps i Norge. Etter dette ble det i flere år samarbeidet med Astrid K. Woll på forskning for å bygge opp et bærekraftig krabbefiskeri i Norge. Krabber av alle slag er fremdeles et kjært tema. Jeg har siden 1989 jobbet ved Havforskningsinstituttet, med hummer, så med taskekrabbefiskeriene, innom en periode med studier av amerikansk hummer både som importert art i Europa og dessuten hummerens hjerneutvikling.

 

Selv om atferdstudier alltid har vært hovedinteressen innen forskning, har hovedjobben siden 2008 vært rettet mot å forstå, og ikke minst tolke og «oversette» kunnskap om, samspill mellom arter og klima som inngår i de store prosessene i havet. Det er viktig å passe på at ikke-kommersielle, gjerne små men tallrike dyregrupper ikke blir glemt. Etter 30 år ved Havforskningsinstituttet så er formidling kommet til som et nytt favorittengasjement. Det er ingen verdi i forskningsresultater og godt forråd av kunnskap om den ikke deles. Jeg jobber med formidling på alle nivå fra faglig til direktorater og departementer, men også populært gjennom foredrag, media, fun facts-notater, bøker, skolekontakt og ikke minst, en rekke «spør en forsker»-spalter på nett.